Forelesingsoversikt

Utgangspunktet for forelesingsplanen er forelesingsloggen for hausten 2013. Planen vil bli justert fortløpande basert på den verkelege progresjonen dette semesteret.

Grå skrift: Plan kopiert frå i fjor, foreløpig ikkje revidert.
Raud skrift: Plan revidert, enno ikkje gjennomført.
Svart skrift: Gjennomført i år.


Dato Emne Lærebok Notat/slides Anna
Tys 19/8 Orientering om faget. Fysiske teoriar. Strategi for å løyse fysikkproblem. Idealiserte modellar. Einingar og prefiksar. I 2. forelesingstime: Force Concept Inventory Pretest v/Jonas Persson. 1.1-1.4 orientering, introduksjon
Ons 20/8 Klassisk mekanikk. Kinematikk: Posisjon, hastigheit, akselerasjon. Konstant akselerasjon. Prosjektilbevegelse. Sirkelbevegelse. 3.1-3.4 pos-hast-aks, prosjektilbev, sirkelbev
Tys 26/8 Krefter. Newtons lover. Kraftdiagram. Inertialsystem. Bruk av Newtons lover. Snorkrefter. 4.1-4.6, 5.1-5.2 krefter-Newtons-lover, tilsynelatande-vekt, snorkrefter
Ons 27/8 Snorkrefter. Friksjonskrefter. Tørr friksjon. Friksjon i væsker og gassar. Bruk av Newtons lover for sirkelbevegelse. 5.2-5.4 friksjon
Tys 2/9 Bruk av Newtons lover for sirkelbevegelse. Fundamentale krefter i naturen. Svingingar. Enkle harmoniske svingingar. 5.4-5.5, 14.1-14.2
Ons 3/9 Enkle harmoniske svingingar. Idealisert pendel. Dempa svingingar. Tvungne svingingar. 14.4-14.5, 14.7-14.8
Tys 9/9 Tvungne svingingar og resonans. Arbeid. Effekt. Kinetisk energi. 14.8, 6.1-6.4
foreløpige slides
demo
Ons 10/9 Potensiell energi. Energibevaring. 7.1-7.2, 14.3
foreløpige slides
Tys 16/9 Konservative og ikkje-konservative krefter. Kraft og potensiell energi. Energidiagram. Bevegelsesmengd og kraftstøyt. Bevaring av bevegelsesmengd. Kollisjonar. 7.3-7.5, 8.1-8.4
foreløpige notat om bevegelsesmengd
Ons 17/9 Kollisjonar. Massesenter/tyngdepunkt. Newtons 2. lov for system av partiklar. Rakettbevegelse. Vinkelhastigheit og -akselerasjon. 8.3-8.6, 9.1-9.3
demo
Tys 23/9 Rotasjon av stive lekamar. Rotasjonsenergi. Tregleiksmoment, eksempel på utrekningar. Steiners sats (parallellakseteoremet). 9.4-9.6
Ons 24/9 Kraftmoment. Newtons 2. lov for rotasjon av stiv lekam. Kraftmoment frå tyngden. 10.1-10.2, 11.2
Tys 30/9 Rotasjonseksempel (framhald). Kombinert translasjon og rotasjon. Rein rulling. Sluring. Friksjon ved rulling. 10.2, 9.4, 10.3.
foreløpige slides
Ons 1/10 Rein rulling. Spinn. Bevaring av spinn. Banespinn og eigenspinn. 10.3, 10.5-10.6
Tys 7/10 Bevaring av spinn. Fleire eksempel med rulling. 10.5-10.6
Ons 8/10 Fleire eksempel med rulling og spinn. Gyroskop og presesjon. 10.3, 10.7
Tys 14/10 Mekanisk likevekt. Arbeid i rotasjonsbevegelse. Kvantefysikk. Introduksjon og bakgrunn. Bølgje/partikkel-dualisme. Lyset sin partikkelnatur. Energi og bevegelsesmengd for foton. Fotoelektrisk effekt, Compton-effekt. Atomære spektra. Diskrete energinivå. Bohrs atommodell. 11.1-11.3, 10.4, 38.1, 38.3, 39.2-39.3
mek-likevekt-arbeid-rotbev, kvante-intro
Ons 15/10 Bohrs atommodell. Partiklar sin bølgjenatur. de Broglie bølgjelengd og frekvens. Davisson og Germer sitt eksperiment. Dobbelspalteeksperimentet. Bølgjer og bølgjelikningar. (Den tidsavhengige) Schrödingerlikninga (TASL). 39.1-39.3, 39.6, 40.1
Tys 21/10 (Den tidsavhengige) Schrödingerlikninga (TASL). Tolking av bølgjefunksjonen. Stasjonære tilstander. Den tidsuavhengige Schrödingerlikninga (TUSL). 40.1-40.2
Ons 22/10 Energiar og bølgjefunksjonar for stasjonære tilstander for "partikkel i boks". Introduksjon til sannsynlegheitsrekning. Forventningsverdi og standardavvik ("uvisse") for posisjon. 40.2
kvante-supplement (kap. 1, 3)
Tys 28/10 Forventningsverdi og standardavvik ("uvisse") for posisjon og bevegelsesmengd. Heisenbergs uvisserelasjon for posisjon og bevegelsesmengd. Fysiske storleikar ("observablar") og deira operator-representasjon. Forventningsverdiar for generelle fysiske observablar. ---
kvante-supplement (kap. 2-7)
Ons 29/10 Ehrenfests teorem. Eigenskapar til stasjonære tilstander. Løysing av tidsavhengig Schrödingerlikning (TASL). Målingar av energien. ---
kvante-supplement (kap. 8-11)
Tys 4/11 Målingar av energien. Eigenfunksjonar og eigenverdiar for operatorar. Målepostulatet. ---
kvante-supplement (kap. 11-13)
Ons 5/11 Målepostulatet. Bølgjepakkebeskrivelse av fri partikkel (40.1). Potensialbrønnar (40.3). 40.1, 40.3
kvante-supplement (kap. 13), kontinuitetsvilkår-TUSL
Tys 11/11 Potensialbrønnar (40.3). Potensialbarrierer og tunnelering (40.4). Demoar for potensiabrønner (40.3) og tunnelering (40.4). Harmonisk oscillator (40.5). Dei kvantemekaniske postulata for ein partikkel i 1 dimensjon. Schrödingerlikninga i tre dimensjonar (41.1). Partikkel i tre-dimensjonal boks (41.2). 40.3-40.5, 41.1-41.2
endeleg brønn, tunnelering, kvantepostulata, 3D
Demoar: brønnar, tunnelering
Ons 12/11 Partikkel i tre-dimensjonal boks (41.2). Hydrogenatomet (41.3). Kvantisering av banespinn (41.3). Elektronet sitt eigenspinn (41.5). Atom med mange elektron (41.6). Eksklusjonsprinsippet (41.6). Elektronkonfigurasjonar i atom (41.6). Det periodiske systemet (41.6). Energiband i krystallar (42.4). Metall, halvleiarar, isolatorar (42.4, 42.6). 41.2-41.3, 41.5-41.6, 42.4, 42.6
atomfysikk,
energiband i krystallar
Tys 18/11 Halvleiarar (42.6). Halvleiarteknologi (42.7). Eksamensoppgåveløysing. 42.6, 42.7
halvleiarar
video
Ons 19/11 Eksamensoppgåveløysing. I 2. forelesingstime: Force Concept Inventory Posttest v/Jonas Persson.